Miljørisiko- og beredskapsanalyse, letebrønn 6406/6-3 (Mjøsa) i PL 511

Sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalyse.

Wintershall planlegger å bore brønn 6406/6-3  (Mjøsa) i produksjonslisens (PL) 511 i nordlige del av Norskehavet på den norske kontinentalsokkelen med borestart april 2013 og varighet maksimalt 190 dager. Borestart er blitt endret siden oppstart av analyseprosjektet. Oljedriftsanalysene er derfor komplettert slik at den dekker hele året.

Det er gjennomført oljedriftsberegninger og en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse, i henhold til OLF og OLF/NOFOs veiledninger, med oppdatert analyseperiode hele året, bestående av april-juni og juli-mars. Oljedriftsberegninger er gjennomført med OSCAR/OS3D (MEMW 6.1), og med siste strøm- vinddata mottatt av SINTEF.

Brønnen er en HTHT brønn, det er derfor valgt å benytte basisfrekvensen for utblåsning for HTHT-brønner ved beregning av miljørisiko. Det er benyttet en 20/80 fordeling mellom overflate- og sjøbunnsutslipp.

Boringen planlegges gjennomført på en tid av året med minkende vind og lavere bølger gjennom forsommeren, og med stigende lystilgang innledningsvis, og lav lystilgang mot slutten av analyseperioden. Vindforholdene sommerstid er rolige, økende vind i slutten av perioden vinterstid.

Kristin oljetype er en lett olje med relativt høy fordampning og  nedblanding i vannmassen. Den danner emulsjoner med lav viskositet. Totalt strander olje i 2,5-2,9 % av samtlige simuleringer som er gjennomført gjennom hele året. Den maksimale strandingsmengden er 3156 tonn emulsjon i perioden juli-mars. Korteste drivtid er 18,5 døgn i april-juli, 45 døgn i juli-mars. Miljørisiko for strandhabitater er meget lav.

OSCAR beregner nedblanding av olje i vannmassene, og resultatene er benyttet til å vurdere miljørisiko for fisk. Dersom aktiviteten strekker seg inn i siste del av tidsvinduet og det er olje i vannsøylen i januar-april, vil denne perioden sammenfalle med gyting for flere arter, og i området ble sei, NVG sild, NØA torsk og kysttorsk, samt NØA hyse, vurdert mht. evt. avgrensede gyteområder som kunne komme i konflikt med olje i vannsøylen ved utslipp der det er olje i vannsøylen i januar-april. Imidlertid forventes det at ved borestart i april vil man ikke være i oljeførende lag før i mai, og analysemåned januar utgjør følgetid for avsluttet oljeutslipp, som ikke lenger vil være nær borelokasjonen. Ved evt. utsettelse av borestart kan aktiviteten påvirke gyteprodukter, men i meget liten grad som vist i miljørisikoanalyse for fisk. Det er gjennomført en Trinn 1 miljørisikoanalyse for disse artene, men da det kun var et meget lite overlapp mellom området med oljekonsentrasjoner i vannsøylen som kan forårsake skade og forekomst av sårbare fiskeressurser, samt ovenstående periodevurdering, ble en trinn 2 analyse vurdert ikke å være nødvendig.

Samtlige arter av sjøfugl i SEAPOPS database er systematisk analysert mht. miljørisiko ved bruk av MIRA-metoden. Resultatene viser at miljørisikoen for letebrønn 6406/6-3 er moderat for regionale bestander av sjøfugl i åpent hav, samt for nasjonale bestander av sjøfugl kystnært. Miljørisiko kystnært er i hovedsak tilknyttet hekkeperioden, som sammenfaller med første del av analyseperioden. Datasettene kystnært benytter funksjonsområder som gir en overestimering av miljørisiko sommerstid fordi summen av bestandsandeler er mer enn 1. Sjøfugl på åpent hav har høyeste utslag i miljørisiko med en miljørisiko om lag 25 % i skadekategori Moderat for alkekonge i Norskehavet i april-juni. Kystnært er miljørisikoen vesentlig lavere. For enkelte sjøfuglarter er det utslag i de to alvorligste skadekategoriene.

Dersom en utblåsning skjer er det en meget lav strandingssannsynlighet og sannsynlighet for olje i kystnære strøk. Områder i ytre kyst med høyeste strandingssannsynlighet er områder som er leveområde for mange ulike arter av sjøfugl, og det er derfor utslag i miljørisiko på mange av artene som er analysert, men det er også mange arter i området som ikke gir utslag i analysen. Miljørisiko for marine pattedyr, strand og fiskeressurser er lav.

Beredskapsbehovene er 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 1 NOFO-system i barriere 2. Beredskapsbehovene er dimensjonert etter 99,6-prosentil pga. meget lav strandingssannsynlighet og strandingsmengder (helårsanalyse).