Pelagisk dykkende sjøfugl
Til denne gruppen hører alkefuglene og havsule. Særlig alkefuglene samles i store flokker på havoverflaten, spesielt i frontområder i åpent hav der den biologiske produksjonen er høy. Avhengig av artene, kan næringssøket gå opptil 100 km fra hekkekolonien i hekkesesongen. Utenom hekkesesongen lever de i hovedsak i åpent hav utenom hekkesesongen. På jakt etter føde dykker artene og er dermed svært sårbare for olje på overflaten. Det er ikke kjent at fuglene unngår oljeflak. Alkefugl hekker i kolonier i ytre kystsone, ofte i bratte klippevegger (lomvi/polarlomvi/alkekonge/alke/havsule) eller i huler (lunde og alke).
Arter
Alkefugl kan gjenkjennes på havet som i hovedsak svarte fugl. Undersiden er gjerne hvit i hekkedrakten. Vinterdrakten er svarte og hvite. Havsule er hvit med gule tegninger.
Sårbarhet
Artene er svært sensitive overfor oljeforurensning. Tapene kan være vanskelige å anslå, da fugler som oljes ofte vil synke og blir dermed ikke talt.
Olje på fjærene fører til tap av fjærenes isolasjons- og flyteevne, samt vanntette egenskaper. Den høye sårbarheten spesielt hos alkefuglene skylders at de tilbringer mye tid på overflaten eller dykkende og er helt avhengige av intakt fjærdrakt.
Merk at fordi havsule stuper gjennom overflaten når den fanger fisk regnes den i SEAPOP-systemet til de pelagisk dykkende.
Miljøsone
