Pelagisk overflatebeitende
Til denne gruppen hører måker og måkelignende fugler som flyr nær og beiter fra havoverflaten mens den er i flukt. Større antall individer kan samles nær fronter der produksjonen av byttefisk er høy. Avstanden fra hekkekolonien til næringsområdene kan være svært lang, og også i hekkesesongen kan disse artene observeres langt til havs. Vinterstid lever fuglene i åpne havområder.
Sårbarhet
Overflatebeitende sjøfugl har vært ansett som mindre sårbare overfor oljeforurensning enn dykkende, ettersom de oppholder seg noe mindre på havoverflaten, men også disse hviler på sjøen og er ikke vist at de unngår oljesøl.
Artene hekker i kolonier i ytre kystsone, ofte på hyller i bratte, høye klipper (Krykkje, havsule og havhest) eller på lavere holmer og småøyer (måker).
Artene er ikke vist å kunne unngå oljeforúrensning.
- Havhest (fulmar)
- Krykkje (Black-leggged kittiwake)
- Pelagiske måkearter (pelagic gulls) (sildemåke, Sabinemåke)
- Havlire, grålire
- Havsvale, stormsvale
Miljøsone