Ytterkyst/eksponert kyst
Habitatet karakteriseres av bølge- og værutsatte øyer og holmer, vannet kan være relativt dypt. Artene som lever i ytre kystsone har ofte et pelagisk næringssøk (i vannsøylen), noen lever av sjøbunnsorganismer.
Typiske arter
- Pelagiske dykkende sjøfugl (hekkesesong). Hekkekolonier av alkefugl er ofte lokalisert i ytre kystsone med god tilgjengelighet til det åpne hav. I hekkesesongen vil disse artene kunne observeres hyppigere nærmere kysten enn om vinteren. Disse artene er trekkfugler.
- Kystbundne dykkende arter: Tilstede hele året i kystfarvann, både i hekkesesong og i næringssøk. Mange er trekkfugler. Mange arter overvintrer i kystfarvann som hekker i innlandsvann. Skarvene hekker og hviler på skjær, ofte bare et par meter over sjøoverflaten. Teist hekker i urer nær havoverflaten. Alle disse er svært sårbare for oljeforurensning av strandsonen.
- Pelagiske overflatebeidende sjøfugl i hekkesesong. Hekkekolonier av havsule, havhest og krykkje er vanligvis lokalisert i ytre kystsone med god tilgjengelighet til det åpne hav. Til hekking foretrekkes bratte klippevegger med hyller, ofte høyt oppe fra havnivå. I hekkesesongen kan disse artene observeres hyppigere nærmere kysten enn om vinteren.
- Kystbundne overflatebeitende: Tilstede hele året i kystfarvann, hekker på holmer og øyer med svabergskyst. Kan være trekkfugler (som ternene).
- Seler: Kaste- og hvileplasser for kystsel (havert og steinkobbe) er vanligvis lokalisert i ytre kystsone eller i fjorder på lave holmer og svaberg, vanligvis på ubebodde steder.
Bekjempelsesstrategi:
- Beskyttelsesprioritet skal gis til miljøprioriterte områder.
- Oppstrøms bekjempelse av olje før den når kystsonen er ansett som beste bekjempelsesstrategi dersom utslippet skjer lenger fra kysten og oppsamling er mulig.
- Bruk av tyngre oljevernssystemer kan være mulig nær kysten dersom dypet og navigasjonsmessige forhold på stedet tillater.
- Bruk av kjemiske dispergeringsmidler skal unngås i områder der potensialet for fortynning av dispergert olje er begrenset. Tidligere anvendt tommelfingerregel har vært at dispergering skal foregå minimum 200 m fra land og i vanndyp over 20 meter. Bruk av kjemiske dispergeringsmidler er generelt ikke anbefalt i områder med særs rik tareskog.
- Overvåkning av sjøfugl og marine pattedyr (hvaler og sel) er viktig under en oljevernaksjon.
- Det er spesielt viktig å bekjempe olje som truer holmer der hekking foregår og områder rundt fuglefjellene, så vel som selkolonier
- Lokal kunnskap bør anvendes for å skaffe detaljkunnskap om beskyttede områder.
