Skjermede kystfarvann
Habitatet karakteriseres av flere skjær og holmer, beskyttet av de ytre holmer, øyer og skjær. Farvannet er grunnere enn i ytre kystsone. Arter som lever i indre kystfarvann beiter ofte på bentiske (sjøbunns-) organismer, avhengig av dyp. Mange områder har rike florasamfunn og botaniske verdier.
Typiske arter:
- Pelagisk dykkende sjøfugl i hekkesesong dersom det er egnede hekkelokaliteter.
- Kystbundne dykkende arter: Teist kan utnytte menneskeskapte blokkstrukturer til hekking dersom de ikke forstyrres. Skarv og andre arter kan være til stede avhengig av menneskelig forstyrrelse.
- Pelagiske overflatebeitende sjøfugl i hekkesesong. Krykkje utnytter gjerne menneskeskapte muligheter for hekkeplass på husvegger eller klipper nær folk.
- Kystbundne overflatebeitende: Måker, terner og ender.
- Vadefugl: Tjelden er hyppig forekommende på svaberg med godt tangbelte. Avhengig av tilgangen til mat på lavvann kan et stort antall arter av vadefugl observeres. Store tørrfallsområder tiltrekker vadefugl. Mange av disse er trekkfugler
- Seler: Dersom selen ikke forstyrres kan de utnytte egnede holmer til kaste-, hvile- eller hårfellingsplass.
- Oter: Oter finnes gjerne der det er tang eller annet egnet jaktområde nær stranden. Oteren er avhengig av ferskvann i nærheten.
Bekjempelsesstrategi:
- Oppstrøms bekjempelse av olje som driver inn i kystsonen er ansett som beste strategi hvis mulig.
- Beskyttelse av steder som er spesielt rike på sjøfugl eller marine pattedyr (sel) er viktig i en oljevernaksjon. Beskyttelse skal gis spesielt til prioriterte områder.
- Det er spesielt viktig å bekjempe olje som truer holmer med hekking og områder rundt fuglefjell, så vel som selkolonier (gjerne holmer med svaberg).
- Lokal kunnskap bør benyttes til å skaffe detaljkunnskap om de beskyttede områdene
- Overvåkning av tilstedeværelse av av sjøfugl og marine pattedyr (hvaler og sel) er viktig i en oljevernaksjon
- Bruk av tyngre oljevernutstyr kan være vanskelig i noen områder pga. vanndyp og navigasjonsmessige forhold.
- Bruk av kjemiske dispergeringsmidler bør unngås i områder der potensialet for fortynning av den dispergerte oljen er dårlig. Som tommelfingerregel har vært brukt at kjemisk dispergering ikke skal foretas nærmere enn 200 meter fra land og grunnere enn 20 meter. Anvendelse av kjemisk dispergering er generelt ikke anbefalt i områder med rik tareskog.
