Tørrfall/tidevannssone

Habitatet er definert som området mellom høyvanns- og lavvannsmerket. Det kan være ulike strandsubstrater, spesielt viktige er store mudderbunnsflater (tørrfallsområder) og større områder med tangbelter som blottlegges på lavvann. Organismene som lever i tidevannssonen er tilpasset tidevannssyklus med tidvis tørrlegging og dekking av vann. Tidevannssonen er svært produktiv, og er svært viktig for mange landlevende dyr i strandsonen. Beskyttede områder er svært sensitive for oljeforurensning.

 

Dyreliv:

  • Svabergskyst og blokkstrender: Tidevannssonen er gjerne et lite område mellom høy- og lavvannsmerket, da substratet er brattere. Måker, tjeld og andre sjøfugl finner lett føde som er tørrlagt på lavvann.
  • Grus- og sandstrender: Flatere områder med tilsvarende større arealer av tidevannssone som blottlegges på lavvann og gir godt næringssøk for en rekke måker, ender og vadefugl, samt rovfugl og oter. Olje som ligger begravet under grusen kan forurense leveområdet i flere år etter et oljesøl for dyr som graver etter mat.
  • Tørrfallsområder og bløtbunnsstrender: Viktige næringsområder for måker, ender, gjess, svaner, vadefugl m.fl., spesielt på lavvann. Områdene er flate og kan være svært store. 
  • Sjøbunnsorganismer er tilpasset periodevis tørrlegging.

 

 Botaniske verdier:

  • Tangbelter som blottlegges på lavvann: Svært viktige habitater for mange arter.
  • Strandenger: Botaniske verdier i form av spesielle arter som kan være utsatt ved tilgrising av vegetasjon.
  • Andre botaniske verdier av kystvegetasjonen.

 

Sårbarhet overfor oljeforurensning:

Større tørrfallsområder kan være svært utfordrende i oljevernsammenheng, da strandet olje vil remobiliseres når området flommes på høyvann. Potensialet for sekundærforurensning er meget stort. Større ansamlinger av drivgods i bukter og på strender er indikator på at strømforholdene også vil føre olje inn i området.

 

Beskyttelsestiltak:

Skjerming av hele området med lenser oppstrøms, for å beskytte mot initiell forurensning. Dersom olje er kommet inn i et større tørrfallsområde, bør oljen låses med lenser for å hindre videre flyt inn i uforurensede områder. Et større tørrfallsområde bør ha høy prioritet for sanering, både pga. potensialet for sekundærforurensning og områdets viktighet for dyreliv.