Kystbundne dykkere
Gruppen består av dykkende sjøfugl som er bundet til kystnære farvann hele året, samt en del arter som hekker innenlands. Artene viser ellers lignende atferd i næringssøk som de pelagiske dykkerne og har den samme helårlige høye sårbarheten overfor oljeforurensning.
Arter
Følgende arter inngår i denne økologiske gruppen. Klikk på artsnavn med blå skrift for å se lenke til faktaark for arten.
- Skarver (Cormorants and shags)
- Storskarv (Great cormorant)
- Toppskarv (European shag)
- Ærfugl (Common eider)
- Praktærfugl (King eider)
- Dykkende andearter (diving duck species):
- Bergand (Greater scaup)
- Havelle (Long-tailed duck)
- Kvinand (Common goldeneye)
- Laksand (Common merganser)
- Siland (Red-breasted merganser)
- Sjøorre (Velvet scoter)
- Stellerand (Steller´s eider)
- Svartand (Common scoter)
- Dykkere (divers):
- Dvergdykker (Little grebe)
- Gråstrupedykker (Red-necked grebe)
- Horndykker (Horned grebe)
- Lommer (loons):
- Gulnebblom (Yellow-billed loon)
- Islom (Common loon)
- Storlom (Black-throated loon)
Sårbarhet
Disse dykkende sjøfuglene tilbringer mye tid på sjøen og er svært sensitive overfor oljeforurensning. Mange av dem hekker i innenlands ferskvann og er mindre utsatt i hekkesesongen. Tapene kan være vanskelige å anslå, da fugler som oljes ofte vil synke og blir dermed ikke talt.
Olje på fjærene fører til tap av fjærenes isolasjons- og flyteevne, samt vanntette egenskaper. Den høye sårbarheten spesielt hos alkefuglene skyldes at de tilbringer mye tid på overflaten eller dykkende og er helt avhengige av intakt fjærdrakt.
Miljøsone
