PriStrat 2025
Ulike arter har ulik sårbarhet og ulike fordelingsmønster over året, forhold som påvirker valg og geografisk prioritering av beredskapstiltak for optimal beskyttelse mot oljeforurensning. Dette danner grunnlaget for PriStrat - strategi for beskyttelse av prioriterte ressurser, publisert på 3rd World Seabird Conference i 2021.
Innledning
Større oljevernaksjoner har en høy grad av kompleksitet, og fokuserte taktikker og strategier er en forutsetning for optimal beskyttelse av sjøfugl og andre sårbare naturressurser. Langs Norges mer enn 100 000 km lange kystlinje varierer tilstedeværelse og fordeling av de ulike artene betydelig over året. I tillegg er det stor variasjon i kystmiljøet, inkludert vanndyp, strømforhold, tidevann, tørrfallsområder, strandtyper og bølgeeksponering.
Prioritering av naturressurser ved tilfeller av akutt oljeforurensning er gjennomført i henhold til Miljødirektoratets MOB-modell, hvor Akvaplan-niva v/SensE og NINA har levert underlagsmateriale. Resultatene er tilgjengelige i Miljødirektoratets prioriteringskart.
Mens prioriteringen er godt dokumentert, manglet det en kobling mellom de ulike artsgruppenes sårbarhet og fordeling og de ulike beredskapsstrategiene. Dette var bakgrunnen for utviklingen av PriStrat (Skeie & Systad, 2020), som også ble presentert på 3rd World Seabird Conference i oktober 2021. Det henvises til disse arbeidene for en utdypende beskrivelse.
I PriStrat etablerte vi et sett prioriteter og strategier fokusert på tilstedeværelse av ulike økologiske grupper av sjøfugl, vadefugl og kystsel, koblet mot barrierefilosofien i norsk oljevern. De er basert på en kombinasjon av artenes fordeling og habitatbruk over året, og danner utgangspunkt for vurdering og valg av taktikker og tiltak, kombinert med operasjonelle muligheter og logistiske begrensninger. Slike forhold er dokumentert i en serie temakart, også utviklet av Akvaplan-niva v/SensE.
Denne tilnærmelsen muliggjør systematisk beslutningsstøtte, til anvendelse under beredskapsplanlegging så vel som aksjoner for å identifisere hvilke responsenheter som disponeres hvor, avhengig av tid på året, tilstedeværelse av arten og operasjonelle forhold.
Barrierefilosofien
På norsk sokkel har Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper (NOFO) utviklet en respons-struktur hvor strategier og taktikker for bekjempelse er beskrevet for fem barrierer, fra nær utslippskilden til stranden:
- Barriere 1 er nær kilden
- Barriere 2 er mellom kilden og kysten
- Barriere 3 er kystnære områder
- Barriere 4 er remobiliserbar strandet olje
- Barriere 5 er strandet olje
Denne filosofien er basert på erfaring og logistikk for oljevernaksjoner. Disse ulike barrierene har også en geografisk dimensjon som kan kobles til tilstedeværelse, sårbarhet og relevante tiltak for ulike sårbare miljøressurser.
Prioritet og sårbarhet
I henhold til Miljødirektoratet er høyest prioritet for beskyttelse mot akutt oljeforurensning naturlig forekommende, ikke-erstattbare biologiske ressurser av nasjonal eller internasjonal verdi og høy sårbarhet. Disse fire faktorene kombineres i MOB-modellen, og det er da sjøfugl og marine pattedyr som tildeles høyest prioritet. Disse er derfor gitt fokus ved utviklingen av PriStrat.
Data og informasjonskilder
Kilder til informasjon og data benyttet i arbeidet inkluderer:
- SEAPOP
- NINAs innspill til Miljødirektoratets miljøprioriteringskart
- Akvaplan-nivas innspill til Miljødirektoratet miljøprioriteringskart
- SensE-gruppens fotografiske materiale
- SensE-gruppens Miljøsonesystem
- Sårbarhetstildelinger benyttet i miljørisikoanalyser
- Arbeidsmøter med NINA og HI
Tilnærmelse
Under erkjennelse av behovet for å prioritere oljevernressurser ved en større hendelse valgte vi å identifisere perioder av året med øket sensitivitet, kombinert med tilsvarende endringer i fordelingsmønstre.
Basert på dette identifiserte vi hva fokus for bekjempelse burde være, for å minimere skade for de ulike gruppene og artene. Dette ble koblet til de ulike barrierene i beredskapen, og vi beskrev i tillegg hvilke strategier og taktikker som var anbefalt for optimal effekt.
For hver av ressursgruppene beskrev vi også andre tiltak som kan begrense skader fra et oljeutslipp, inkludert teknikker for å skremme dyrene, lokke de vekk, samt rehabilitering av oljeskadet vilt. Dette er tiltak i utstrakt bruk internasjonalt, men nå i utgangspunktet ikke tillatt i Norge.
Resultatpresentasjon
Etter å ha vurdert ulike måter å presentere og visualisere informasjonen på, valgte vi å benytte formen "Faktaark". Disse er tilgjengelig for:

