Overordnede strategier
Hovedutfordringen for beredskapstiltakene er å i størst mulig grad redusere skade på miljøet, med fokus på de miljøressursene som har høyest prioritet. For å oppnå dette er det nødvendig med best mulig oversikt over hvor oljen er og hvor den driver, hvilke miljøressurser som kan skades, og hvilke tiltak som kan iverksettes innen den tiden man har før oljen når miljøressursen.
Innledning
Dersom man ikke er i stand til å hindre at miljøressursen treffes er det viktig å hindre at oljen driver videre og forårsaker mer skade. Da er det også viktig å samle inn informasjon om hvordan miljøet var før skaden, slik at man senere kan avgjøre når skaden er leget.
Siden ulike beredskapsressurser har ulike muligheter, begrensninger og ytelse er riktig disponering av disse avgjørende for en vellykket aksjon.
Overvåkning og miljøundersøkelser
Effektiv bekjempelse krever god oversikt over hvor oljen er og hvor den driver. Fartøy, fly, helikopter og droner er viktige verktøy for å skape et felles situasjonsbilde, som kan formidles til eier av hendelsen/ aksjonsleder. Informasjonen benyttes til prioritering av bekjempelse, samt å identifisere områder hvor det er spesielt viktig å innhente data om førtilstanden fordi man ikke er i stand til å hindre at det treffes av olje/emulsjon.
Innledende miljøundersøkelser utføres for å bekrefte eller avkrefte tilstedeværelsen av ressurser, og informasjonen brukes til å treffe valg av bekjempelsestiltak. Ytterligere undersøkelser gjennomføres etter et fastlagt program, etablert iht. Miljødirektoratets retningslinje, for å dokumentere effektene av utslippet.
Oppstrøms bekjempelse
Vind og strøm vil kunne føre drivende olje inn mot Norskekysten, som har en lengde på 82 000 km, med et utall skjær og grunner, som kan strekke seg flere nautiske mil ut fra kysten. Dette er områder som er beredskapsmessig utfordrende under gode værforhold, og mange steder uten tiltaksmuligheter i dårlig vær. I åpent farvann er operasjonsmuligheter og kapasiteter vesentlig større, og det er ofte færre miljøressurser som kan skades.
Det er derfor en målsetning å benytte overvåkingsresultater til å identifisere hvilken del av oljen som det er mulig å bekjempe oppstrøms, og prioritere innsatsen her.
Åpent hav (Barriere 1 & 2)
Her vil skipsbårne ressurser og mekanisk opptak være hovedstrategi. Kjemisk dispergering kan være egnet, avhengig av oljens egenskaper og vurderingen av netto miljøeffekt av tiltaksalternativene. Høyhastighetslenser er effektive til å bekjempe enkeltflak som kan treffe prioriterte miljøressurser, mens tyngre høykapasitetssystemer er egnet der det er større oljemengder. Under gode værforhold kan både tunge og lette systemtyper benyttes, ved vind og bølger er det de større systemene som blir det viktigste verktøyet.
Nær kysten (Barriere 3)
Her vil skipsbårne ressurser og mekanisk opptak være hovedstrategi. Kjemisk dispergering er i utgangspunktet mindre egnet, fordi det er begrensende vannvolum og fortynningsmuligheter for disper-gert olje, og høyere forekomst av naturressurser under vannflaten.
Høyhastighetslenser er her i enda større grad effektive til å bekjempe enkeltflak som kan treffe priori-terte miljøressurser. Vanndyp og navigasjonsmuligheter begrenser hvilke ressurser som kan benyttes, og operasjonsvinduet utenom sommersesongen er redusert fordi det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig å operere i mørke.
Under gode værforhold og tilstrekkelig vanndyp kan også tunge systemtyper benyttes til oppsamling, lede oljen inn til definerte områder, sperre av viker, mm. I denne sonen vil økende vind og bølger sette stadig større begrensninger, fordi de tyngre systemtypene må trekke seg ut, og fordi de lettere system-typene ikke kan operere sikkerhetsmessig forsvarlig.
Det er utarbeidet enkle oversikter over hvilke systemtyper som er egnet ved ulike vanndyp og bølge-forhold, som en nyttig veiledning (se temakartet Operasjonsdyp for ulike fartøystyper).
Ved stranden (Barriere 4)
Olje som flyter på sjø ved stranden i tidevannssonen bør samles opp for å hindre videre drift og skade på miljøet. Den vil ofte drive inn i viker og sund, drevet av vinden, og her kan lenser for avstenging og eventuelt leding benyttes før mekanisk oppsamling skjer. Oppsamling vil de fleste steder langs kysten skje fra fartøy, med mindre det er adkomstmuligheter fra land. For områder som er dekket av Kyst-verkets tiltakskort vil disse gi god og spesifikk veiledning, også for ferdsel på land.
Strandrensing (Barriere 5)
Når frittflytende olje er samlet opp starter arbeidet med grovrensing av strender. Her danner Kystverkets prioriteringsmodell utgangspunktet. For eier av hendelsen er det viktig å innhente informasjon om miljøets førtilstand, og vurdere om det er andre vektlegginger i prioriteringsmodellen som bør anvendes. Det må her også velges ut hvilke påslagsområder som skal følges opp over tid, for en etterfølgende friskmelding av miljøet.
Ved valg av rensemetode for de ulike strandtypene bør Kystverkets metodehåndbok "Strandrensing etter oljeforurensning" konsulteres.